Det Norske Akademis Ordbok

hovedplikt

hovedplikt 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
litterært
 særlig viktig eller alvorlig plikt
; hovedtyngde av en plikt eller forpliktelse
SITATER
  • [det blir] en hovedpligt ikke med forsæt at gjøre ende paa sit liv eller paa sin helbred
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 180)
  • faa hovedpligten [til å hjelpe] skubbet over paa staten
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 32)