hovedplikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
litterært
særlig viktig eller alvorlig plikt
; hovedtyngde av en plikt eller forpliktelse
SITATER
-
[det blir] en hovedpligt ikke med forsæt at gjøre ende paa sit liv eller paa sin helbred(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 180)
-
faa hovedpligten [til å hjelpe] skubbet over paa staten