hovedmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
person (mann) som er den ledende, den ansvarlige i en
bevegelse, et (ofte kriminelt) foretagende, komplott eller som har
betydd mest for en viss utvikling eller et visst resultat
| jf. hovedkvinne
SITATER
-
[NN] er bare en «mellemmann», og politiet er nu ute efter smuglerbandens hovedmann(Morgenbladet 1933/360/12/2)
-
Adlersparre … var en av hovedmennene i det svenske statskup
-
nå er den ene hovedmannen i saken på frifot(Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
-
[han er] hovedmann bak prosjektet(Trønderbladet 31.03.2016/14)