Det Norske Akademis Ordbok

hovedmann

hovedmann 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd hoved-
BETYDNING OG BRUK
person (mann) som er den ledende, den ansvarlige i en bevegelse, et (ofte kriminelt) foretagende, komplott eller som har betydd mest for en viss utvikling eller et visst resultat
 | jf. hovedkvinne
SITATER
  • [NN] er bare en «mellemmann», og politiet er nu ute efter smuglerbandens hovedmann
     (Morgenbladet 1933/360/12/2)
  • Adlersparre … var en av hovedmennene i det svenske statskup
     (Bernt A. Nissen 1814 7 1945)
  • nå er den ene hovedmannen i saken på frifot
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
  • [han er] hovedmann bak prosjektet
     (Trønderbladet 31.03.2016/14)