Det Norske Akademis Ordbok

hov

Likt stavede oppslagsord
hov 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hoven, hover
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hoven
ubestemt form flertall
hover
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hófr
BETYDNING OG BRUK
1 
nederste hornkledde del (ytterste tåledd) av foten hos dyr i ordenen hovdyr
 | jf. bukkehov, fullhov
SITATER
  • [Svanhild] knustes under hestens hov
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 32 1873)
  • det drønned under hoven der helteskaren red
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 104)
  • den nyfaldne sne var saa blød, at den klapped under høverne
     (Hans Aanrud Fortællinger I 28 1923)
  • [er det] ikke så at djevelen alltid opptrer med hov og hale
     (Geir Kjetsaa Nikolaj Gogol 96 1990)
  • først da «Framandkaren» forsvant ut av døren, oppdaget bryllupsgjestene at hoven stakk frem
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 181 2000)
UTTRYKK
mannen/fyren med hoven
i folketro
 fanden
; djevelen
  • tilvisse, Peer Gynt; i anelsens mangel har fyren med hoven sin bedste angel
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 246)
2 
klov hos svin og drøvtyggere
SITATER
  • være renbuk; springe fra oven; – altid stupe, – aldrig kende grund under hoven!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 187)
  • alt trampedes småt under bøffelens skoede hov
     (Henrik Ibsen Digte 137 1875)
  • jødene [kan ikke] spise griser, for de spiser kjøtt, men sauer, ja, og kyr, ja, men hester, nei, for de har feil type hover
     (Marita Liabø Mafia LBK 2004)
3 
mest dialektalt
 hestehov eller soleihov
SITAT