Det Norske Akademis Ordbok

hottentott

hottentott 
substantiv
BØYNINGen; hottentotten, hottentotter
UTTALE[hå´t:(ə)ntåt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk hot en tot, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, oppfattes støtende
 khoi-khoi
SITATER
  • missionairer vare allerede udsendte i forrige aarhundrede … til hottentotter, buskmænd og caffere i den søndre deel af Africa
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 246–247 1822)
     | jf. buskmann, kaffer
  • hottentotter og kaffer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 525)
  • vi staa i rang med russen, tyrken og hottentotten
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 58)
  • men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott
     (Knut Imerslund (red.) Meer grønt er Græsset 88)
     | i sangen «Vesle Hoa» av Thorbjørn Egner
2 
nedsettende, især i sammenligninger om usivilisert person
SITATER
  • publikum [oppførte] sig som hottentotter, der ei kjende folkeskik
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 95)
  • folk er sivilisert nå – vi er ikke hottentotter og zulukaffere
     (Odd Solumsmoen Nærme seg livet 59 1973)
  • hun kjente stedet og folka til bunns og følte seg på samme tid helt fremmed, som en utlending, en hottentott
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
  • gutter fra det nye nabolaget hans, gutter som setter nesen i sky, som om de er havnet blant hottentotter og tusseladder og holder på å kjede vettet av seg
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)