Det Norske Akademis Ordbok

forpint

forpint 
adjektiv
UTTALE[fårpi:´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av det foreldede verbet forpine; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
(psykisk eller fysisk) sterkt pint, plaget
EKSEMPEL
  • han hadde et forpint uttrykk i ansiktet
SITATER
  • den stakkers forpinte og overspændte Beate gjorde ende på sit eget liv
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • hun blev forpint og nervøs av at gaa der oppe i alt dette
     (Sigrid Undset Jenny 183 1911)
  • hun vred forpint hænderne
     (Knut Hamsun Rosa 339 1908)
  • [han spiste med] en litt forpint mine, alltid en litt forpint mine, som om det var noe som ikke smakte ham helt
     (Hilde Brunsvik Stemmen 88 2001)
  • minner fra barndommen gir ham et sørgmodig, nesten forpint ansiktsuttrykk
     (Aftenposten 25.02.2012/25)
kuet
; knuget
SITATER
  • et kort glimt af noget, der laa dybest gjemt i hendes eget indre – forkrøblet og forpint
     (Alexander L. Kielland Sne 200 1886)
  • Nina Hoss spiller Barbara med like mengder tilbakeholdt sinne som varme, ofte skjult bak en maske som like godt kan være storbyarroganse som forpint raseri
     (Bergens Tidende 27.09.2012)
UTTRYKK
forpint av latter
  • forpint av latter leste vi i går om bilistene som ikke kan finne Ørje tollstasjon og kjører helt til Oslo uten å passere noe norsk tolloppsyn
     (Verdens Gang 05.01.1950/5)