Det Norske Akademis Ordbok

horisontering

horisontering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hårisånte:´riŋ], [horisånte:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til horisontere, avledet med suffikset -ing; til horisont
BETYDNING OG BRUK
særlig landmåling, for instrumentoppstilling
 justering slik at instrumentets vertikalakse faller sammen med loddlinjen