horisontalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; horisontaliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
horisontaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hårisåntalite:´t], [horisåntalite:´t]
ETYMOLOGI
avledet av horisontal med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være vannrett, liggende, eller det å ha preg av
vannrette linjer eller vannrett bevegelse
SITATER
-
[gaten] maa finde sig i at knække sin horizontalitet i trappen(Aftenposten 1916/350/1/1 Nils Kjær)
-
husets karakter er gitt ved takformen og vindusbåndenes horisontalitet(Byggekunst 1933/56)
-
horisontaliteten er en effekt som har vært tilstrebet i svært mange av de eksempler [på moderne arkitektur] vi har omtalt
-
[diktet] inneholder en beskrivelse av horisontalitet … som deretter bokstavelig talt blir utdypet av dikterens vertikale blikk