Det Norske Akademis Ordbok

hopper

hopper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hopperen, hoppere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hopperen
ubestemt form flertall
hoppere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`p:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hoppe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver med hopping (som idrett)
1.1 
SITATER
  • [han var] beste hopper i Midtstuen
     (Morgenbladet 1934/21/8/4)
  • hopperen [krøket] seg sammen og hoppet ut i lufta i knekkstil
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • vi er sjeldent mer opptatt av vår egen nasjon … enn når våre egne skiløpere, hoppere, skøyteløpere, skiskyttere, eller kombinertløpere skal ut i aksjon
     (tv2.no 29.01.2014)
  • jeg pleide å avslutte [aftenbønnen] med å be Vårherre hjelpe meg med å bli en god nok hopper til å delta i Holmenkollrennet
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 45 2017)
  • Ingrid fikk lov til å bli med i rennet, som en ekstra siste hopper
     (Marius Lien Ekte sportshelter 8 2024)
zoologi, brukt som sisteledd i betegnelser for dyr som hopper
 | jf. bladhopper