Det Norske Akademis Ordbok

honoratiores

honoratiores 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[honoratsio:`rəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin honoratiores, komparativ flertall til honoratus 'hedret' (adjektivisk perfektum partisipp), avledet av honorare 'hedre'; se honorere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (øvrighets)personer som er de fornemste, ledende (spissene) innenfor et samfunn, en forening e.l.
SITATER
  • her blev holdt fester og baller, – da sad orkesteret paa galleriet og honoratiores paa forhøiningen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 179 1916)
  • Langaard-salen er fylt av representative honoratiores
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 440 1993)
  • Kristiansands honoratiores hadde stelt i stand både det ene og det andre. Det var flaggborg, taler og byens mannskor sang Sønner av Norge for full hals med orkester til
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)