holting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; holtingen, holtinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holtingen
ubestemt form flertall
holtinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`ltiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Holt med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Holt i Agder fylke
SITAT
-
så holtingerne da kunde få en skolemæster efter sit eget hjærte