Det Norske Akademis Ordbok

hålkete

hålkete 
adjektiv
BØYNINGhålkete
UTTALE[hå`lkətə]Uttale-veiledning
VARIANTERhålket (skjult holkete)
ETYMOLOGI
avledet av hålke med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
om bakke, vei
 dekket av hålke
; glatt av hålke
SITATER
  • vejen var lidt holket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 114)
  • det var svært haalket
     (Sigrid Undset Husfrue 37 1921)
  • på snarveien over jordet … var [det] hålket og glatt
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)