holing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; holingen, holinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
holingen
ubestemt form flertall
holinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ho:`liŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Hol med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Hol i Buskerud