hokko
substantiv
BØYNINGen; hokkoen, hokkoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hokkoen
ubestemt form flertall
hokkoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå´k:o]
ETYMOLOGI
via engelsk hocco eller fransk hocco, opprinnelig
fra et søramerikansk språk
BETYDNING OG BRUK
2
i flertall
hokkoer
zoologi
familie av sør- og mellomamerikanske hønsefugler med fargestrålende
hode og nebb hos hannen
| vitenskapelig navn Cracidae