hokken
determinativ (demonstrativ);
tradisjonelt: påpekende pronomen
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå`k:(ə)n]
VARIANTERhåkken (skjult hekken, hokke, hækken)
ETYMOLOGI
trolig av norrønt hvatke, hvetke, hvertke, hverke, ubestemt (alminneliggjørende) subjunksjon (relativpronomen
i nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
-
«Hække’n beis», spurgte hallændingen. «Sparesset, veed jeg!» svarede den første
-
[nå må du] tage hokke hest du vil