hochsitz
substantiv
BØYNINGen; hochsitzen, hochsitzer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hochsitzen
ubestemt form flertall
hochsitzer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:´xsits]
ETYMOLOGI
fra tysk Hochsitz, sammensatt av hoch 'høy' og Sitz 'sete, plass'
BETYDNING OG BRUK
høy plattform brukt til observasjon av og jakt på vilt
EKSEMPEL
-
skyting fra hochsitz