hobøling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hobølingen, hobølinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hobølingen
ubestemt form flertall
hobølinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå´b:øliŋ], [hå`b:(ə)liŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Hobøl med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Hobøl i Østfold