Det Norske Akademis Ordbok

hjemmehørende

hjemmehørende 
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av høre
BETYDNING OG BRUK
mest administrasjon, litterært
 som hører hjemme, har sin hjemstavn (på et bestemt sted)
SITATER
  • to trediedele av alt samefolket er hjemmehørende i vort land
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 197 1919)
  • [den skadede personen] skal være hjemmehørende i Oslo
     (Morgenbladet 1932/605/1/2)
  • [dampskipet] er hjemmehørende i Hangø
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1932/230/1/6)
     | har rederiet sitt i Hangø
  • han så like hjemmehørende ut her som en eskimo i Mojave-ørkenen
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 184 1987)
  • Vigdis og ivrige Anniken … ble raskt hjemmehørende i gruppen
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 110 1991)
  • Arne [er] tross alt å regne som hjemmehørende på Sanddal, om ikke fullt så bofast som de andre
     (Siri Garborg Talle Kjære bror! 36 2000)