Det Norske Akademis Ordbok

hjemland

hjemland 
substantiv
UTTALE[je`mlan]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
land hvor man er født og/eller bor, hører hjemme
 | jf. fedreland, fødeland
EKSEMPEL
  • lengte til hjemlandet
SITATER
  • hjæmlandets vin
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 248)
  • slik snakker man ikke i mitt hjemland
     (Ketil Bjørnstad Nåde 10 1998)
  • eksilmiljøer blir overvåket av agenter fra hjemlandet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
2 
litterært
 land, sted, strøk hvor noe opprinnelig og egentlig hører hjemme
 | jf. hjem
SITATER
  • lysets hjemland
     (Henrik Ibsen Catilina 125 1875)
  • England … er havefestenes hjemland
     (A-magasinet 28.07.1927/10)
  • i operaens egentlige hjemland, i Italia
     (Dagbladet 1932/129/3/5)
  • Jens Bjørneboe elsket ikke lenger Amerika. Det var materialismens hjemland
     (Tore Rem Sin egen herre 249 2009)