Det Norske Akademis Ordbok

hittur

hittur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av hit og tur
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på hitturen
muntlig
 på veien til et sted (hvor den talende befinner seg)
; på hitveien
 | jf. hitreise
  • paa hitturen hadde han kvartet en cykkel
     (Regine Normann Barnets tjenere 58 1910)
  • de skulde slaa sig ifølge paa hitturen de to, og prøve at være her tidlig dags
     (Mikkjel Fønhus Skoggangsmand 147 1917)