hitten adjektiv BØYNINGhittent, hitne nøytrum hittent flertall hitne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[hi`t:(ə)n] ETYMOLOGI trolig avledet av hitte med suffikset -en BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt flink til å finne noe 2 især dialektalt oppfinnsom | jf. ordhitten
