hissen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[hi`s:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til hisse BETYDNING OG BRUK litterært det å hisse(s) (opp) SITAT der hjælper hverken bøn, courage eller hidsen (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,1 562)
