hipp
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hippet, hipp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hippet
ubestemt form flertall
hipp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hip:]
ETYMOLOGI
fra tysk Hieb 'hugg, slag'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
hugg
; slag
; rapp
SITAT
-
det skummed under piskens hieb
2
overført
stikkende, spydig hentydning
; snert
EKSEMPLER
-
gi noen et hipp
-
uttalelsen var et hipp til meg!
SITATER
-
du ga mig et hip der, som jeg ikke har fortjent
-
hun har skutt ut den satiriske pillen, gitt hipp hit og dit
-
i sitt neste dramatiske arbeid «Bettys Formynder», lot [Alexander Kielland] kvinnesakskvinnene få et hipp(Samtiden 1949/107)
-
et kamuflert hieb til enkelte av de norske universitetslærere
-
med et hipp til Henrik Ibsen legger [Hamsun] til …