hink
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hinket, hink 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hinket
ubestemt form flertall
hink
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hiŋk]
ETYMOLOGI
til hinke
BETYDNING OG BRUK
det å hinke (en enkelt
gang)
EKSEMPLER
-
et langt hink
-
tresteg utføres med ett hink, ett steg og ett hopp