himmelkjærlighet substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en BETYDNING OG BRUK religiøst språk, sjelden Guds kjærlighet til menneskene ; himmelsk kjærlighet SITAT han fikk frem julens budskap på en fin og annerledes måte, ved å tale om himmelkjærlighet og jordkjærlighet (Altaposten 22.12.2011)
