himmeldyrker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd dyrker
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, mest om eldre forhold
person som dyrker himmellegemer
SITAT
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 274
2
poetisk, overført
himmelstrebende personlighet,
intellekt
SITAT
-
det er både fordi han er den idealistiske himmeldyrkeren, romantikeren, og folkeopplyseren med bena på jorden samtidig at Wergeland er så moderne og forståelig(Aftenposten 24.09.2008/2/11)