himmeldike substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI første ledd himmel BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden sterkt regnskyll | jf. jorddike SITAT jevnet ud i dette himmel-dige, gaaer geisten ned med rusk og regn i sandet (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 163)
