himmelbeboer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd himmel
BETYDNING OG BRUK
poetisk, sjelden
salig, himmelsk ånd
| jf. jordbeboer
SITAT
-
du er en brav mand, og du skal selv blive en engel eller himmelbeboer(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 148)