Det Norske Akademis Ordbok

himlende

himlende 
adjektiv
UTTALE[hi`ml(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av himmel eller utvidelse av himla med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder himmelen
; himmelsk
EKSEMPEL
  • himlende høyt
     | himmelhøyt
1.1 
som utrop, med utelatt substantiv
SITAT
  • tænk, om det bare stod paa at bli enige. Aa du himlende!
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 143 1886)
     | gud i himmelen
2 
voldsom
; forskrekkelig
SITATER
  • blir her ikke et himlendes hav?
     (Gabriel Scott Fant 288 1928)
  • i slikt himlane vær
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/37/10/7)
3 
adverb, forsterkende
SITATER
  • [budeien sang] de muntreste siste jazzmelodier, rigtignok saa himlende gale at en kunde tro sig hensat i øverste Hemsedal
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 70 1923)
  • han tænkte himlende lyst om byens storhet og glans
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 5 1926)
  • dialektalt
     
    farens livsverk blir verdsatt så himlanes langt under pari
     (Roy Jacobsen Seierherrene 241 1991)