himle
verb
MODERAT BOKMÅLhimlet, himlet, himling 
preteritum
himlet
perfektum partisipp
himlet
verbalsubstantiv
himling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi`mlə]
ETYMOLOGI
til himmel
BETYDNING OG BRUK
1
(på en affektert eller oppgitt måte) vende blikket oppover
(mot himmelen)
EKSEMPEL
-
himlende blikk, øyne
SITATER
-
Max slår hænderne sammen og himler med øinene
-
emissærens ansigt himled i ragget renhed
-
da [skjønnhetsspesialisten] kom til mine villgrodde øyenbryn, himlet han oppgitt
-
hun tok en ordentlig slurk [av glasset] og himlet til hun gjenvant pusten(Tove Nilsen Nede i himmelen 117 2010)
2
litterært, sjelden
fare til himmels
; dø
SITATER
-
snart, Gud bedre mig, jeg himler!
-
Nils Sture er himlet