Det Norske Akademis Ordbok

hils

hils 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hils]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hilse
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være på hils med noen
kjenne noen såpass at man hilser (men ikke så godt at man stopper opp for en prat)
; være på hilsefot med noen
  • der bodde også ellers meget godt folk i vår gate, folk som kjente hverandre og var på hils
     (Johan Borgen Barndommens rike 22 1965)
  • jeg var på hils med de fleste
     (Carl Fredrik Engelstad Størst blant dem 66 1977)
  • alle er på hils med alle i disse travle førjulstimer
     (Aftenposten 1961/596/4/6)