Det Norske Akademis Ordbok

hilaritet

hilaritet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hilariteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hilariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hilarite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin hilaritas (genitiv hilaritatis); jf. jf. fransk hilarité; jf. også suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 munterhet
; glede
SITAT
  • den sunde hilaritet, der fra et udviklet og sikkert samfundsliv strømmer over i individet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 141)