hig
substantiv
BØYNINGet; higet, hig 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
higet
ubestemt form flertall
hig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hi:g]
ETYMOLOGI
til hige
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
higen
; streben
; lengsel
SITATER
-
sportsjegerens hig etter å rå grunnen alene(Asker og Bærums Budstikke 1951/18/1/2)
-
dialektaltvakre ting, tenkte jeg. Ikke bare mørke. Ikke bare hik etter å lykkes