hifi
substantiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hai´fi]
ETYMOLOGI
fra engelsk hi-fi, forkortet form av high fidelity, grunnbetydning 'høy naturtrohet'
BETYDNING OG BRUK
1
nøyaktig og naturtro gjengivelse av lyd (musikk, sang,
tale osv.)
2
forbrukerelektronikk
standard (DIN 45500) for teknisk utstyr som er nødvendig
for å oppnå slik gjengivelse
; hifi-anlegg
| jf. stereoanlegg
SITAT
-
egentlig er jeg rørlegger, men tjener mere penger på å stå og selge Hi-Fi mot å stå og smøre gjenger(Øystein Sunde Kjekt å ha – 1 13 1990)