Det Norske Akademis Ordbok

hevning

hevning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hevningen, hevninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hevningen
ubestemt form flertall
hevninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:`vniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til heve, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å heve(s)
SITATER
  • hevning av levestandarden
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 466 1940)
  • [Einar Gerhardsens regjering foretok en] hevning av diskontoen
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
1.1 
om f.eks. deig eller jordoverflate
 det å heve seg
SITAT
  • hevningen efter istiden er meget liten ved vestkysten
     (Morgenbladet 1934/120/5/5)
2 
litterært
 forhøyning (i terrenget)
SITAT
  • jf.
     
    den konvekse hevning når i Parthenons stylobat ca. 7 cm i tverremingen og ca. 10 cm i lengderetningen
     (H.P. L’Orange Essays 161)
3 
metrikk, i germanskspråklig diktning
 trykktung verstakt
; arsis
 | til forskjell fra senkning