Det Norske Akademis Ordbok

hevne

hevne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhevnet, hevnet, hevning
preteritum
hevnet
perfektum partisipp
hevnet
verbalsubstantiv
hevning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hefna; se også hevnes
BETYDNING OG BRUK
1 
med personlig objekt
 gjøre gjengjeld eller få oppreisning ved hevn
; ta hevn over
SITATER
  • med preposisjonsfrase som angir hvem hevnen rammer
     
    Herren skal hevne mig på dig
     (1 Sam 24,13; 2011: gi meg hevn over)
  • hvad har I vel gjort for at hævne hende, der måtte dø så ung?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 42 1874)
  • saa havde Vorherre altsaa alligevel tat gutten fra ham. Nu maatte han vel være hevnet, den strenge, grumme Gud deroppe
     (Amalie Skram Samlede Værker II 70)
1.1 
refleksivt
 
hevne seg
 skaffe seg oppreisning
; gjøre gjengjeld ved hevn
SITATER
  • du indbildte dig at jeg bedrog dig … Og så vilde du gjøre gjengjæld, ikke sandt? … Du vilde hevne dig, stakkars liten
     (Helge Krog Blåpapiret 86 1928)
  • han rekker den ene tieren til konduktøren som er sur over å måtte veksle en hel tier bare for en enkeltbillett og som hevner seg ved å gi igjen en haug med enøringer og toøringer
     (Haavard Haavardsholm Hjemreise 130 1964)
  • jeg visste at han kom til å hevne seg, men ikke hvordan
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
UTTRYKK
hevne seg på
(prøve å) ramme med hevn
; la sin hevn gå ut over
  • han er visst kommet for at hævne sig på sin troløse sjømandskone
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 128 1888)
1.2 
som s-verb (med refleksiv betydning)
 
hevnes
 arkaiserende
 hevne seg
SITAT
2 
med ikke-personlig objekt
 ta, skaffe seg hevn for
; gjengjelde
EKSEMPLER
  • hevne en urett
  • hevne en fornærmelse
SITATER
  • af den særegne diaboliske vellyst, hvormed giftbraadden sitrede i [artiklene], kunde man forstaa, at forfatteren … for enhver pris vilde hevne den smerte, de [forhatte byggverkene] forvoldte hans øine
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 119)
  • jf.
     
    på hende havde jeg mere at hævne end på dig
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 129)
  • han [er] nå i ferd med å hevne sin brors tapte ære
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
UTTRYKK
det hevner seg
det vil (før eller senere) bringe ulykke
; det straffer seg
  • kast ikke vrag på idealerne, frue, – for det hævner sig hårdeligen
     (Henrik Ibsen Gengangere 78 1881)
  • undertrykkelse hevner seg
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
3 
litterært, uten objekt
 ta hevn
; gjøre gjengjeld
SITATER