Det Norske Akademis Ordbok

hevder

hevder 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; hevderen, hevdere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hevderen
ubestemt form flertall
hevdere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`vdər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hevde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 person som utøver eiendoms- eller bruksrett som danner grunnlag for hevd
2 
litterært, sjelden
 person som forsvarer noen, gjør seg til talsmann for noe
SITAT
  • tiden skal finde normænd … som frihedens skjold og hævder mod vold
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 10)