hettitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hettitten, hettitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hettitten
ubestemt form flertall
hettitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[heti´t:]
VARIANThetitt
ETYMOLOGI
fra tysk Hethiter, fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
person i en indoeuropeisk folkegruppe som særlig i annet
årtusen f.Kr. spilte en stor rolle i Lilleasia
SITATER
-
så sier Herren Gud til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt(Esek 16,3)
-
hethiternes terebinther(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,2 19)
-
hør – hvor er det blitt av grekerne eller romerne, eller babylonerne, eller hettittene i dag tro? … At det er noen århundrer eller årtusener siden de forsvant, er liksom ikke viktig