Det Norske Akademis Ordbok

hettitt

hettitt 
substantiv
BØYNINGen; hettitten, hettitter
UTTALE[heti´t:]Uttale-veiledning
VARIANThetitt▵
ETYMOLOGI
fra tysk Hethiter, fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
person i en indoeuropeisk folkegruppe som særlig i annet årtusen f.Kr. spilte en stor rolle i Lilleasia
SITATER
  • så sier Herren Gud til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt
     (Esek 16,3)
  • hethiternes terebinther
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI,2 19)
  • hør – hvor er det blitt av grekerne eller romerne, eller babylonerne, eller hettittene i dag tro? … At det er noen århundrer eller årtusener siden de forsvant, er liksom ikke viktig
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)