hestevekke substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd vekke BETYDNING OG BRUK dialektalt bjelle (til å ha) på hest eller hestesele ; hestebjelle SITATER ute daklet en hestevekke, det var Embret som kom hjem fra skogen (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 116 1933) | jf. dakle jo, nå hørte han det tydelig, en kjølig silrende hestevekke (Mikkjel Fønhus Villgås flyr mot nord 120 1968) | jf. sildre låten fra hestevekka ble sterkere med det samme skyssen kom ut av skogkanten (Mikkjel Fønhus Villgås flyr mot nord 121 1968)
