bjelle
verb
MODERAT BOKMÅLbjellet, bjellet, bjelling 
preteritum
bjellet
perfektum partisipp
bjellet
verbalsubstantiv
bjelling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje`l:ə]
ETYMOLOGI
til bjelle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
klinge, ringle med bjelle
SITATER
-
hjemmefæet kom bjellende og høljende ut av hagen
-
etter middag og innelek og utelek ble barna bjellet sammen til hjemtur(St. Hallvard 1988/nr. 1/42)
-
det bjellet høyt i jernbaneovergangen og grindene begynte å senke seg knirkende
-
Tandberg gikk runden i huset for å bjelle inn beboerne til kveldens dyst(Thomas Lundbo Synkere og svevere 233 2010)