Det Norske Akademis Ordbok

hestekar

hestekar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kar, mann som har forstand på hester
SITATER
  • oberstløitnanten var en stor hestekar, han kjøbte og solgte, der var sjelden mindre end 7–8 i baasene
     (Hjalmar Christensen Et liv 45 1909)
  • han var hestekar med liv og sjæl – – det vil si at hester var det eneste han brydde sig om
     (Johan Falkberget Det høie fjeld 124–125 1928)
2 
mann som er ansatt eller leid for å ta seg av hest brukt til transport eller annet arbeid
 | jf. kar
SITATER
  • han var hestekar hos en av byens læger
     (Antonie Tiberg Amalie Skram som kunstner og menneske 3 1910)
  • en ung, spedbygd hestekar var blitt med oss for å vise vei og stelle med hestene
     (Erika Fatland Grensen 187 2017)