herse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hersen, herser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hersen
ubestemt form flertall
herser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hæ`rsə]
ETYMOLOGI
av norrønt hersir
BETYDNING OG BRUK
om forhold i tidlig norrøn tid, frem til ca. 1050
høvding (med ikke nærmere kjent maktområde)
SITATER
-
Gunnar herse, rig bonde på Helgeland
-
herser har mine forfædre været, og jeg vil ikke have høiere rang end dem