Det Norske Akademis Ordbok

herrefolk

herrefolk 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd herre
BETYDNING OG BRUK
mest flertall eller kollektivt
 fornemme, velstående folk
 | jf. herremann
SITAT
  • der sat Inger og begge smaagutterne og kjørte som herrefolk
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 155 1917)
erobrerfolk som etablerer seg som overklasse og holder det overvunne folket i en underdanig stilling
SITATER
  • hele orientalerens dype forakt for herrefolket lå i stemmen
     (Jens Bjørneboe Haiene 164 1974)
  • India har vært koloni under engelskmennene som gjorde seg til herrefolk
     (Tove Nilsen G for Georg 204 1997)
  • han la planer og smidde renker mot det sydlandske herrefolket
     (Roy Jacobsen Grenser 73 1999)
  • allerede for et par hundre år siden kunne en joik inneholde skjulte oppfordringer til motstand mot norske herrefolk
     (Ella Marie Hætta Isaksen og Randi Helene Svendsen Derfor må du vite at jeg er same 89 2021)
2.1 
i nazistisk raseideologi
 den nordiske rase slik man forestiller seg den (som overlegen)
EKSEMPEL
  • herrefolket
     | brukt ironisk av nazistenes motstandere
SITATER
  • det høres bjeff på herrefolkets sprog
     (Herman Wildenvey Filomele 191 1946)
  • [nazistenes idé] om det germanske «herrefolk»
     (Richard Herrmann Victoria 301 1987)