heroine
substantiv
BØYNINGen; heroinen, heroiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heroinen
ubestemt form flertall
heroiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hero-i:`nə]
ETYMOLOGI
fra fransk héroïne 'heltinne, kvinnelig hovedperson i et teaterstykke', fra gresk heroine 'halvgudinne', kvinnelig motsvar til heros; jf. heros
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, foreldet
kvinnelig hovedperson i teaterstykke e.l.
; heltinne
SITAT
-
Zarine, sacernes dronning, stykkets egentlige heroine