Det Norske Akademis Ordbok

heroin

heroin 
substantiv
BØYNINGen / et; heroinen / heroinet
UTTALE[hero-i:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Heroin, appellativisert merkevarenavn dannet til gresk heros 'helt' (med henspilling på rusfølelsen stoffet kan gi); jf. suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
narkotisk stoff fremstilt av morfin
SITATER
  • de stoffene som kan utvinnes av opiumvalmuen er først og fremst morfin, heroin og kodein
     (Om stoffmisbruk blant ungdom 20 1973)
  • bare i New York døde flere av heroin enn trafikk-ulykker
     (Stein Mehren Den store frigjøringen 51 1973)
  • Mona: Hva ere? Ere heroin? Peppern: Kanskje. Noe hardt ihvertfall
     (Kristin Søhoel 7 søstre 61 1983)
  • [han er] dømt i byretten for å ha vært delaktig i smugling av fire hundre gram heroin
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 22 1985)
  • han drakk aldri alkohol, og regna sigaretter på lik linje med heroin
     (Ingvar Ambjørnsen Hvite niggere 113 1986)