eksegese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eksegesen, eksegeser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eksegesen
ubestemt form flertall
eksegeser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eksəge:`sə]
ETYMOLOGI
fra gresk exegesis 'forklaring'; jf. tysk Exegese
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
fortolkning, utlegning av en gitt tekst
2
teologi
fortolkning av et hellig (især bibelsk) skrift
SITATER
-
[Origines] roses … som den første vitenskapelig arbeidende teolog, grunnleggeren av bibelsk tekstkritikk og eksegese(Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 63 1980)
-
i middelalderens kristne eksegese var den allegoriske fortolkning nært knyttet til den kristne typologiske, hvor man så elementer i Det gamle testamentet som frampek om Kristus(Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 92 2005)| jf. typologisk, frempek