ape
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apen, aper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apen
ubestemt form flertall
aper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`pə]
ETYMOLOGI
av norrønt api 'dåre', av uviss opprinnelse, trolig
tidlig lån til germanske språk
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
pattedyr med rundt hode, som oftest hårløst ansikt og
fremoverrettede øyne, i en underorden av primater (Anthropoidea)
; antropoid
SITATER
-
[zoologene slutter] at mennesket stammer fra aben
-
Pajara ønsket at apene skulle komme tilbake og kaste kokosnøtter i hodet på dem. Men apene hadde forlatt dem etter at mennene skjøt på dem(Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
2
overført
tåpelig, narraktig menneske
| jf. apekatt
SITATER
-
den rangsyge abe
-
maktarrogante aper med kortsiktige økonomiske hensyn(Roy Jacobsen Fata morgana 162 1992)
-
samtlige her … tenkte høyst sannsynlig din ape hver gang de så ham holde på med noe