Det Norske Akademis Ordbok

herliggjøre

herliggjøre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLherliggjørelse
verbalsubstantiv
herliggjørelse
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bibelspråk
 gjøre herlig
; gi guddommelig (himmelsk) makt og glans
SITAT
  • Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus
     (Apg 3,13)
bibelspråk
 gjøre delaktig i den himmelske herlighet (saligheten)
SITAT
  • dem som han [Gud] har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort
     (Rom 8,30)