herjende adverb UTTALE[hæ`rj(ə)nə] ETYMOLOGI presens partisipp av herje; jf. dialektalt herja 'voldsomt, veldig' BETYDNING OG BRUK forsterkende voldsomt ; veldig SITAT [han var] saa herjende kjed det avsindige mennesket (Sigrid Undset Husfrue 397 1921)
