Det Norske Akademis Ordbok

heraldikk

heraldikk 
substantiv
BØYNINGen; heraldikken
UTTALE[heraldi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin (ars) heraldica, til middelalderlatin heraldus 'herold'; jf. herold; jf. tysk Heraldik, fransk (science) héraldique; jf. også suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
kunnskap, lære om skjoldmerker i (adelige) våpenskjold
SITATER
  • overført
     
    blandet det sig i arven fra hans forældre litt heraldik i hans forestillinger?
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 220 1915)
     | slektssnobberi
  • i heraldikken [knytter] slekter og byer … sin selvforståelse til bestemte dyr
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 72)