Det Norske Akademis Ordbok

heraldiker

heraldiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heraldikeren, heraldikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heraldikeren
ubestemt form flertall
heraldikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hera´ldikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Heraldiker, til fransk héraldique (se heraldisk); jf. heraldikk og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
fagperson i heraldikk, læren om våpenskjold
SITAT
  • hans herlige autografer … var attestert ekte av landets høyeste sakkyndighet, – antikvarer, paleografer, heraldikere og litterater
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 85 1942)